Hanne Hammer Stien

Kurator database

MH2, UiT Norges arktiske universitet

Våren 2018
Kunst i offentlig rom (KORO), Oslo


Ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø skal et nytt fakultetsbygg for medisin- og helgefag bygges. Ved å skape refleksjon omkring hva det vil si å være menneske, skal et stort kunstprosjekt åpne opp for nye og utvidede perspektiver for de som bruker bygningen.
Medisin- og helsefag er samlokalisert med Universitetssykehuset Nord-Norge og har innendørsforbindelse med sykehuset på flere plan. Nybygget MH2, som kommer til å gi plass til 924 studenter og 173 ansatte, skal tilpasses eksisterende bygg sånn at hele bygningskomplekset blir oppfattet som en helhet. Helt siden universitetet ble etablert på 1970-tallet, har kunst bidratt til å samle den uensartede arkitekturen og naturen omkring. KORO har gjort flere store kunstprosjekt ved universitetet tidligere. Da det første bygget for medisin- og helsefag ble oppført på 1990-tallet, utarbeidet Søren Ubisch et monumentalt gulvarbeid i keramiske fliser som er en variasjon over rutemønsteret. 
Forståelsen av medisin og helse er hele tiden i endring, samtidig som et viktig omdreiningspunkt for det medisinske feltet alltid har vært mennesket og menneskekroppen. Filosofiske spørsmål om hva det vil si å være menneske, har vært grunnleggende for undervisning og forskning innen medisin- og helsefag, og er og et underliggende tema for kunstprosjektene som skal produseres spesielt for MH2. 
Det er et ønske at de nye kunstverkene skal bidra til å knytte de to bygningene sammen. Det kan gjøres ved at det skapes referanser mellom eksisterende og nye kunstverk og gjennom å reaktivere kunsten som allerede finnes i huset. Universitetet har fra før en kunstsamling som har stor betydning for lanndsdelen. Guttorm Guttormsgaards skulptur Labyrinten strekker seg ut over området og fungerer som både landemerke og samlingssted. Mange ander verk tar opp tematikk som er relevant i e nordnorsk sammenheng, og gjør bruk av materialer som en forbinder med landsdelen. Bygningen MH2 har et nøytralt arkitektonisk formspråk og tåler derfor sterke visuelle uttrykk som kan utvide de fysiske rommene. Flere steder i bygningen er det mulig med intergrert kunst, og ettersom inngangspartiet vender ut mot naturen, ligger det til rette for at kusnten skal kunne skape referanser til landskapet og brunge det inn i bygningen. 
I løpet av 2016 vil alle kunstnere til de i alt 8 kusnetprosjektene være på plass, og kunstprosjektet som helhet vil bli ferdigstilt våren 2018.  

Read More
Komposisjoner

Høsten 2017
Baksalen skole, Hammerfest
 
Inger Sitters Komposisjon i gult (3,18 meter høyt x 9,90 meter bredt) består av ni paneler og ble malt i perioden 1961-1962. Arbeidet var et bestillingsverk fra fabrikkeier Harald Throne-Holst, og var opprinnelig plassert på fondveggen i kantinen til det som den gang var Nord-Europas største og mest moderne fiskefiletfabrikk – Findus i Hammerfest. I etterkrigstiden var det fiskeindustrien som drev utviklingen av Hammerfest og Nord-Norge. Findus, med Harald Throne-Holst i spissen, vektla ideer om at kunst og kultur kan skape bedre arbeidsforhold og gi en positiv utvikling for bedriften og samfunnet. Samtidig som maleriet er et sentralt verk i Sitters produksjon, og er av nasjonal, kunsthistorisk verdi er det tett knyttet opp mot moderne, norsk industrihistorie. 
Første del av kunstprosjektet består av en relokalisering og reaktivering av Komposisjon i gult til nye Baksalen skole i Hammerfest. Kommunen planlegger at skolen med tilhørende uteområdet skal fungere som nærmiljøanlegg og knutepunkt for befolkningen i bydelen Baksalen og for befolkningen i Hammerfest sentrum. Det er i disse to delene av byen størstedelen av byens minoritetsbefolkning er bosatt og behovet for å skape et inkluderende og levende miljø har vært utslagsivende for utformingen av skolen. Den er tilpasset varierende bruk på dag- og kveldstid, og sambruk med kultur, idrett og nærliggende skiløyper vintertid er vektlagt. Maleriet skal derfor plasseres i den mest åpne delen av skolen, ved hovedinngangen og administrasjonen. I kunstprosjektets andre del skal det oppføres et nytt maleri av Marianne Hurum på en høy betongvegg som går gjennom flere etasjer, innvendig i skolebygningen. Gjennom å sette Komposisjon i gult i dialog med det nye maleri ønsker kuratoren å kaste et fremtidsrettet og samtidig historisk blikk på stedet. 

 

Read More
Tromsø Akustikk

01.01.2017-31.12.2017
Tromsø kommune


I forbindelse med at utearealene i Tromsø sentrum skal rustes opp og utvikles over en fireårsperiode har Tromsø kommune engasjert Hanne Hammer Stien til å utarbeide et kunstprosjekt hvor kunst og teknologi knyttes opp mot aktivering av byens utearealer. Målet er å utforske hvordan ny teknologi kan brukes til å skape og formidle kunst i offentlige uterom som er glemt eller oversett. 

Etter opprettelsen av Kunstakademiet i Tromsø har det oppstått en utveksling mellom kunstmiljøet i byen og elektronikascenen. Lydkunst danner derfor utgangspunkt for den kuratoriske ideen bak prosjektet som har fått tittelen Tromsø Akustikk. Seks kunstnere fra byens kunstmiljø og elektronikascene er inviteret til å realisere hvert sitt nye lydverk i løpet av 2017. 

Read More
Arctic moving image & film festival

27.10.2016-30.10.2016
Harstad


I forbindelse med Arctic Moving Image & Film Festival, som går av stabelen i Harstad i oktober 2016, kuraterer Hanne Hammer Stien en ny utendørs videoinstallasjon av Georgia Munnik og et videoprogram med Knut Åsdam.  Åsdam er en norsk kunstner som arbeider med film, video, fotografi, tekst, lyd og arkitektur. Livet i dagens urbane samfunn er et tilbakevendende tema i hans kunst. Munnik er en sørafrikansk kunstner bosatt i Norge. Hun arbeider med tematikk knyttet til språk og makt. Det kuratoriske prosjektet tar utgangspunkt i det urbane samfunnet i Arktis og stiller spørsmål til hvordan arkitektur i Arktis forholder seg til språk og makt. I tilknytning til festivalen vil det bli arrangert et seminar som tar opp denne tematikken.

Read More
Obsession and Duty

12.06.2015-27.07.2015
Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær


Videoprogrammet Obsession and Duty tar utgangspunkt i forholdet mellom seksualitet og identitet. Med utgangspunkt i seksualitet som sosial konstruksjon og interesse for post-porn-bevegelsen åpner arbeidene opp for spørsmål rundt forhold som lyst/skam og lek/alvor. Tittelen er hentet fra en seminarserie som i flere år har vært tilbudt studenter på BA-programmet ved Kunstakademiet i Tromsø, hvor kunstnerne som deltar i programmet har studert. Nicolas Siepen, professor ved akademiet, står bak seminarserien, og videoprogrammet kan ses i lys av hans virksomhet ved skolen. Han har også vært deltagende i ulike deler av produksjonen til alle de tre videoarbeidene. Deltagende kunstnerne er Vebjørn Guttormsgaard Møllberg, Midskills (Camilla Fagerli og Marie Askeland Gundersen), Matti Aikio og Emilija Skarnulyte.

Read More
Vit at jeg elsker deg

Våren 2015
Orkana Forlag, Stamsund/Oslo


Antologien Vita at jeg elsker deg - Om kunst og sted baserer seg på et fagseminar som ble holdt under HFT 2013 Nasjonal kunstfestival. Kunstfestivalen mønstret en stor bredde av kunstnere som preget byen, og forholdet mellom kunst og sted ble tematisert. I boken har en filosof, en litteraturviter, en historiker, en antropolog, to kunsthistorikere og to kunstvitere fått boltre seg med refleksjoner om sted og kunst i nord. Forfatterne problematiserer også kampen for og retten til de rike naturressursene, at myndighetenes eksport av landsdelens skatter skal komme Nord-Norge til gode. Boken er gjennomillustrert med fotodokumentasjon fra kunstfestivalen. Som i Hammerfest-bandet Unit Fives kjempehit «Vit at jeg elsker deg» fra 1970-tallet, minner antologien oss om den livslange relasjonen vi har til hjemstedet vårt – selv etter at vi har forlatt det. Boken kan kjøpes her.

Read More
Beyond Horizons

15.01.2015-08.02.2015
Atelier Nord, Oslo (Arkhangelsk, Tromsø, Manndalen, Senja, Trondheim)
 


Utrykket “å se forbi horisonten” kan bety og søke etter ny kunnskap, eller å rette oppmerksomheten mot det man ennå ikke fullt forstår eller begriper. Beyond Horizons fokuserer på videoverk av kunstnere som stiller spørsmål til forvaltningen av naturresurser i Nord-Norge og nordområdene. Et viktig tema i denne sammenhengen er retten til land og vann. Et annet sentralt tema er klimaendringer, og effekten lokale intervensjoner har på et globalt plan. Ved og utforske disse temaene antyder kunstnerne i programmet at det er på tide å tenke nytt, eller lære av det vi allerede vet, for å kunne se forbi den gitte horisonten. Selv om emnene som behandles i videoprogrammet er høyst relevante for den nåværende geopolitiske situasjonen, så relaterer videoverkene også til en tradisjon innenfor visuell kunst som omhandler Nord-Norge. Helt siden 1500-tallet har Nord-Norge vært et populært motiv blant forskere, kunstnere og reisende. Mens et blikk fra utsiden lenge var definerende for representasjonen av Nord-Norge, bidro dannelsen av nordnorsk identitet og revitaliseringen av samisk- og kvensk kultur fra 1970-tallet, til at et blikk fra innsiden har gjort seg gjeldende innenfor kunsten. De senere årene har den biopolitiske interessen for nordområdene og Arktis bidratt til at kunstnere og kuratorer har fått større interesse for Nord-Norge. Videoprogrammet Beyond Horizons reflekterer denne tendensen og viser at diskursene kunsten produserer er mer mangfoldig enn noen gang tidligere. Likevel er naturen og landskapet fortsatt et sentralt motiv for kunsten, slik det har vært siden romantikken. Deltagende kunstnere er
Geir Tore Holm, Tanya Busse/Emilija Skarnulyte, Siri Hermansen, Matti Aikio, Karianne Stensland, Oliver Ressler og Kjetil Berge. 

Read More
HFT 2013 – Nasjonal kunstfestival

23.05.2013-26.05.2013
Hammerfest kunstforening/Norske kunstforeninger


Hammerfest som sted er ikke ett, men mange. Det er de ulike stedene Hammerfest har vært, og er, som HFT 2013 ønsker å undersøke nærmere. Mens funn av gass og olje i vår tid er sentral for samfunnets endringer, har annen teknologi tidligere bidratt til å transformere Hammerfest som sted. Hammerfest var en sentral havn under pomortiden, og handelsstedet var samtidig utfarts- og ankomststed sted både for polarekspedisjoner og fiske og fangst langt utover på 1800-tallet. Hele tiden har Kvaløya, eller Fálá som øya heter på samisk, vært et viktig reindriftsområde. Mens byen ble slettet med jorden mot slutten av andre verdenskrig var fiskeindustrien raskt med på å reetablere Hammerfests posisjon innenfor fiskeri allerede på slutten av 1950-tallet. Når Inger Sitter i 1962 fikk i oppdrag å utsmykke kantinen i den nye fiskefiletfabrikken til Findus viser det at viljen til å satse på kunst og kultur var stor i en etterkrigstid preget av optimisme. Mens arbeidet med festivalen har foregått har denne optimismen stått i sterk kontrasts til den usikkerhet som omgir dagens fiskeindustri.

Utgangspunktet for HFT 2013 er altså et sted preget av sterke kontraster, og der nedbygging og oppbygging, optimisme og pessimisme forholder seg til hverandre. Utfordringene er også mange i et samfunn preget av økonomiske forskjeller, og der ideologikonflikter knyttet til for eksempel miljø og etnisitet lurer under overflaten. Fordi HFT 2013 som stedsspesifikt prosjekt forholder seg til denne komplekse virkeligheten (samtidig, så vel som historisk) har jeg valgt å involvere kunstnere som på en eller annen måte hadde en viss kjennskap til landsdelen fra før. Å involvere kunstnerne på et tidlig tidspunkt har samtidig vært viktig. Arbeidene som vil vises er i stor grad nyproduserte og kan oppfattes som punkter i et nettverk som til sammen utgjør festivalen HFT 2013. 

Den udelte positive holdningen til det som skjer i Hammerfest grunnet veksten i petroleumsindustrien gjennomsyrer Hammerfest-samfunnet. Hva skjer når en slik monokultur inntar samfunnet, stedet og landskapet? Dette er et av spørsmålene HFT 2013 tar opp. Hvordan er det mulig å forholde seg til et sted uten å se seg tilbake? Har en historisk erfaring ingen verdi? I et essay skrevet til katalogen til HFT 2013 reflekterer filosof Anniken Greve over forholdet mellom sted og strid. Hun skriver:

"Striden er nødt til å bli hard når trykket fra forandrende krefter er sterkt. Ikke fordi et sted ikke tåler forandring uten å miste sin karakter som sted, men fordi hvilke forandringer som tåles, også er forbundet med hvilke verdier og virksomheter som det nye sletter ut. Og her ser det stedsoppmerksomme blikket både kort og langt, det ser både forover og bakover. Det spør seg selv hvilke forandringer vi som lever her nå tåler. Det spør hvilke forandringer stedet kan tåle hvis det skal være et sted her også om hundre eller tusen år." 

Deltagende kunstnere er: Eevahenna Aalto, Inger Sitter, Arnold Johansen, Kristin Tårnes, Margrethe Pettersen, Matti Aikio, Øyvind Mellbye, FFB (Eystein Talleraas, Joar Nango, Håvard Arnhoff), Trine Falch, Kjetil Berge, Lawrence Malstaf, Kåre Grungvåg og Bodil Furu.

Read More
John Savio – BOAZU

28.06.2009–14.09.2009
Tromsø Museum - Universitetsmuseet


John Andreas Savio ble født i Bugøyfjord i Finnmark i 1902. Han mistet tidlig foreldrene, og vokste opp hos bestefaren som drev et landhandleri ved siden av å være reineier. Savio er kjent som den første profesjonelle samiske kunstneren. Etter å ha avsluttet gymnaset begynte Savio på Statens kunst- og håndtverksskole i Oslo. Savio skal periodevis ha reist mye, og i mellomkrigstiden oppholdt han seg ett år i Paris hvor han senere stilte ut. Savio døde i 1938 etter å ha vært syk av tuberkulose en lengre periode. I etterkant av Savios død beskrev kunsthistoriker Harry Fett (1875-1962) hans kunst som et bindeledd mellom helleristninger og nyere kunst. I Fetts sosialdarwinistiske argumentasjonsrekke blir Savios kunst videre sammenliknet med barns- og psykisk sykes tegninger. Det vi kan kalle en primitivismetenkning har siden klebet ved samisk kunst, og det er først i de siste årene at andre måter å beskrive samisk kunst på har vokst frem blant annet gjennom forskningsarbeid gjort ved Universitetet i Tromsø. Savio-samlingen ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet viser at Savio arbeidet med andre motivkretser enn det som kan karakteriseres som samiske motiver; han gjorde studier av badeliv, han tegner akt og han gjorde abstrakte formstudier. Uttrykket til Savio er inspirert av Edward Munchs ekspressive stil og hans bruk av tresnitt. I tillegg er det mulig å se en likhet med Gustav Vigelands arbeid i enkelte av snittene. I Savios kunstnerskap oppstår en spenning mellom komposisjoner som fanger drama og bevegelse, og mer stilistiske komposisjoner som underbygger roen i motivet. Oversatt betyr boazu rein, noe som viser til at utstillingen har reinmotivet i John Savios kunstnerskap som tema. Verkene er hentet fra museets egen samling. I tillegg til tresnitt viser utstillingen skisser og trykkplater som tidligere ikke har vært utstilt. 

Read More
KÅRE KIVIJÄRVI – TRYKK OG FOTOGRAFIER

17.09.2003–09.10.2003
Art Rent Fotogalleri, Tromsø


Kåre Kivijärvi ble født i Hammerfest i 1938. Han begynte tidlig å interessere seg for fotografi og deltok aktivt i Hammerfest fotoklubb. Etter å ha vært i lære hos fotograf Olav Lystad i Ørstad i 1955 begynte han som lærling i dengang Vest-Finnmark Arbeiderblad, nå Finnmark Dagblad. I 1959 startet Kivijärvi på Staatliche Schule für kunst und Handwerk i Saarbrücken hvor Otto Steinert var professor. Steinert var på denne tiden en viktig brikke i europeisk fotografi. Under tittelen Subjektive Fotografie arrangerte han og andre fotografer en rekke utstillinger som presenterte et uttrykk inspirert av europeisk 1920- og -30-tallsfotografi. Kåre Kivijärvi var kun to semester i Tyskland før han vende tilbake til Skandinavia. Det er likevel mulig å spore inspirasjonen fra Tysklandsoppholdet i hans fotografi. Sommeren 1959 startet Kivijärvi prosjektet der han på oppdrag fra Findus - Hammerfest dokumenteret trålerfiske i Barentshavet. Hans motiver, Fra de store banker og Trålergaster, stammer fra denne, tidlige perioden. I tillegg til sitt etterhvert kunstneriske virke arbeidet Kivijärvi som fotojournalist i Finland og Norge. Det var ofte på slike fotojournalistiske oppdrag han hentet sine motiver som han senere bearbeidet og brakte inn i en kunstfaglig sfære. Fotografiene som motivmessig ofte har en stringent komposisjon formidler en nærmest meditativ ro som står i kontrast til den innholdsmessige dramatikken skapt av blandt andre dikotomiene sort-hvitt, mørke-lys, dybde-flate, nær-fjern, fysisk-psykisk og stillstand-bevegelse. På tross av verkenes stedsmessige tilhørighet til blandt annet Finnmark klarer Kivijärvi ved hjelp av det formale å heve motivene over dette stedsaspektet og skape allmennmennesklige tilstander. Da Kivijärvis fotografier, fra serien Vandringer, ble antatt på Statens 84.Høstutstilling, i 1971, var dette en seier for fotografiet i Norge som tidligere ikke hadde vært innlemmet i tradisjonelle kunstutstillinger. Kåre Kivijärvi hadde en stor retrospektiv utstilling på Henie-Onstad Kunstsenter i 1989 etter å ha fått statens garantiinntekt for kunstnere i 1988. Han døde på Kypros i 1991. 

Read More